Etikk, verdier og filosofi i arbeid

Hvordan ser det ut for andre?

23. mars 2012

Denne uka fikk vi høre at Utenriksdepartementet og statsråd Jonas Gahr Støre har gitt seks millioner kroner til stiftelsen Senter for nordområdelogistikk (CHNL). Saken har fått medienes interesse fordi en barndomsvenn og bekjent av utenriksministeren, Felix Tschudi, er styreleder og var med på å opprette stiftelsen.

Dette har gitt opphav til en bred diskusjon om Støres habilitet. Flere jurister har vært på banen og lagt ulike vurderinger for dagen. Selv mener Støre at habilitetsvurderingen ikke er relevant fordi det er snakk om bekjentskap, ikke nært vennskap, og fordi midlene ble gitt til en stiftelse, ikke direkte til barndomsvennens eget selskap, Tschudi Schipping. Se f eks Aftenposten sin artikkel «Ikke relevant å vurdere min habilitet», 20.03 2012.

Denne saken aktualiserer begrepsparet in fact – in appearance som er godt innarbeidet i revisorbransjen. Poenget er at det er grunn til å skille mellom to ulike vurderinger som begge er relevante: Det ene er en vurdering av hvorvidt en handling er riktig eller ikke. Det andre er vurderingen av hvordan andre vil oppfatte situasjonen. Erfaringen er at det som er riktig å gjøre kan se galt ut for andre. Én slik sak kan i seg selv være nok til å miste tillit. Derfor er det klokt å ta andres oppfatning med i vurderingen når en er i tvil om hva som bør gjøres.

I denne konkrete saken betyr det at Støre kan ha vært hundre prosent sikker på at bekjentskapet ikke påvirket beslutningen om å tildele penger. Det ville likevel vært relevant å vurdere hans habilitet, fordi det kunne se ut for andre som at han var inhabil.

Det kan være vanskelig å overbevise andre om ens egen habilitet når tvilen først har blitt sådd. Det er derfor god grunn til å komme kritikken i forkjøpet ved å reise spørsmålet om habilitet mens det ennå er tid til å justere kurs.

Anne Rose Røsbak Feragen