Verkets verdi

Trenger vi Caféteatrets forestilling Manifest 2083, spør Morgenbladets anmelder Sigurd Ziegler. Selv hevder han at vi ikke trenger den, og han oppgir to grunner til det.

For det første trenger vi ikke noen følelsesmessig påminnelse om hvor fryktelige disse ugjerningene var. Det norske publikummet kan derfor spare seg for å se en sterk forestilling der kraftfulle virkemidler tas i bruk. For det andre mener Ziegler at forestillingen ikke forteller noe mer enn det vi allerede er godt kjent med fra rettssaken og det offentlige ordskiftet etter 22/7. Vi kan altså like godt gå til det skriftlige materialet dersom vi ønsker å vite mer om dette.

En kilde til erkjennelse
Teaterforestillinger er i likhet med andre kunstverk adskillig mer enn en kilde til følelsesmessige opplevelser. Filosofene Aristoteles, Kant, Heidegger og Kjørup er noen av dem som mener kunstverk kan gi erkjennelse på en måte annet meningsbærende materiale ikke kan. Det er derfor grunn til å yte motstand mot Zieglers kontante avvisning av verkets verdi.

Som den danske filosofen Søren Kjørup presiserer i Kunstens filosofi (2000), skiller den kunstneriske erkjennelse seg fra den vitenskapelige på relevante måter. Mens vitenskapen undersøker enkelttilfeller, eller noe generelt på en generell måte, vil kunsten typisk la oss erkjenne noe generelt gjennom et enkelttilfelle. Altså er det grunnlag for å hevde at Manifest 2083 for eksempel kan fortelle oss noe om hva som kan få et menneske til å utføre uhyrlige handlinger gjennom å belyse det konkrete eksempelet Breivik.

Et kunstverk kan gi erkjennelse på flere måter, sier Kjørup. Et verk kan for eksempel si noe i egenskap av at det har et budskap som kunstneren ønsker å formidle. I eksempelet Manifest 2083 kan budskapet formuleres slik Ziegler gjør det, som en arendtsk påstand om at hvem som helst er i stand til å utføre onde handlinger.

Det verket viser
Mer betydningsfullt er hva verket viser, for mens den vitenskapelige tilnærmingen kan forklare ting gjennom ord, tall, tabeller og figurer, kan kunstverket vise oss det som krever et annet språk. Vi har lest at Breivik gjorde målrettede og grundige forberedelser over flere år. Manifest 2083 viser oss hva det har krevd bare å knuse de gjødselkulene som skulle til for å lage en bombe. Vi har lest beskrivelser og sett bilder av Breiviks ansiktsuttrykk, måten han retter på tøyet, og den politiske hilsenen. Noe annet er det når kunstverket fremstiller dette på sin måte, med sine virkemidler. Da viser det oss særpregene i Breiviks ytre, det tvangsmessige og det besluttsomme, og på en annen måte enn en beskrivelse, kommentar eller analyse kan gjøre.

For å få øye på hva verket kan vise, er det avgjørende at en stiller seg åpen for det. Det er derfor fare for å gå glipp av verkets verdi dersom enn heller kritiserer kunstverket for ikke å leve opp til journalistiske eller akademiske idealer.

Anne Rose Røsbak Feragen