Profesjonell identitet
Flere folkevalgte har vært rammet av kritikk den siste tiden: Audun Lysbakken for regelbrudd ved tildelinger, og Jonas Gahr Støre for å ha unnlatt å vurdere sin egen habilitet. Denne uka ble tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen kritisert for å ha bevilget penger til konas arbeidssted, Kirkens Bymisjon, uten at andre aktører kunne søke om midlene.
Slike saker får stor oppmerksomhet i mediene, og det kan virke som at vi har lavere toleranse for at folkevalgte gjør seg skyldig i regelbrudd enn når andre gjør det. Er det rimelig, eller er det galt å forvente mer av våre folkevalgte enn vi gjør av oss selv?
Det er vanlig å si at en må kunne forvente av representanter for den lovgivende makt at de selv etterlever de lover de er med på å vedta. Det følger altså noen helt spesifikke forventninger med den profesjonelle rollen de påtar seg. Vi anser derfor noen overtramp som mer alvorlige enn andre – de handlingene som stemmer dårlig overens med den profesjonelle rollen er de mest alvorlige.
Det er derfor vi reagerte så sterkt på å få høre om den tidligere LO-lederen, Gerd Liv Valla, sin lederstil, og det er derfor vi syntes det var ekstra ille da det ble kjent at kreftforskeren Jon Sudbø hadde gjort seg skyldig i forskningsjuks. Alle ledere bør behandle medarbeiderne sine med respekt – en leder for en arbeidstakerorganisasjon i særdeleshet! Alle bør opptre redelig og holde seg til sannheten – særlig en forsker!
Når vi som arbeidstakere bryter med de verdier og forventninger som følger den profesjonelle rollen vi har, kan det gå på tilliten løs. Det er derfor det oppfattes som så alvorlig når folkevalgte gjør seg skyldig i regelbrudd.
Anne Rose Røsbak Feragen