Når forklaringene mystifiserer
Mange hadde ventet at rettssaken skulle gi oss svar på hvordan en mann med høyreekstrem ideologi kunne drives til massedrap 22/7. Noen har beskrevet det som en ”missing link” , andre har kalt det et ”forklaringsgap”. Det bidrar til å mystifisere snarere enn å kaste lys over saken.
Det at Breivik handlet som han gjorde, kan bare forklares på to måter, enten ved at han var styrt av noe, som f eks en sykdomstilstand, eller ved at han valgte det selv, vel vitende om at det var ulovlig og at det ville påføre mennesker store lidelser. Å etterlyse noen annen forklaring virker feilslått.
Det er mulig at Breivik oppfattet trekk ved samfunnet som en oppmuntring til radikale aksjoner, og det er godt mulig at ugjerningene ikke hadde funnet sted dersom tiltalte hadde vokst opp et annet sted, i en annen tid, eller under andre betingelser. Men det å forsøke å forklare ugjerningene som en slags logisk konsekvens av noe Breivik har opplevd eller erfart, forutsetter et deterministisk verdensbilde, der det verken er plass til fri vilje eller ansvarlighet, der handlingene bare er automatiske reaksjoner på andre handlinger, der hver hendelse følger en annen med nødvendighet.
Tenk deg at Anne slår Bjørn. I et univers med plass for fri vilje, mener vi at Bjørn, hvis han er frisk og ved sine fulle fem, kan velge å slå tilbake eller la være, uansett hvor urimelig det er at Anne slo først. I et deterministisk univers er det ganske annerledes. Kanskje slår Bjørn tilbake, kanskje ikke, begge handlinger er mulige, men det viktige er at uansett hva Bjørn gjør, så er det forårsaket av krefter som ligger utenfor han, slik at han ikke selv kan bestemme om han skal slå eller ei. Handlingen er ikke resultat av et valg, men et ledd i en årsakssammenheng som Bjørn ikke kan påvirke.
Ved å lete etter ”the missing link” i forklaringen på hvorfor Breivik handlet som han gjorde, forutsetter vi deterministiske sammenhenger mellom handlinger og hendelser i verden. Da utelukker vi samtidig muligheten for at vi mennesker har fri vilje og kan stå til ansvar for sine handlinger.
Anne Rose Røsbak Feragen