Middagsselskapet

Tenk deg at du er i middagsselskap hos noen venner. Halvveis ut i middagen spør en av gjestene deg om en jobbrelatert sak som diskuteres mye i mediene om dagen. Du kjenner saken godt gjennom arbeidet ditt, og etter din oppfatning er det vesentlige detaljer som ikke har kommet fram og som sannsynligvis ville endret manges syn på saken. Går du inn i diskusjonen, eller lar du være?

Jeg har diskutert denne utfordringen med mennesker fra ulike grener av arbeidslivet, og det blir det gode diskusjoner av, for her er det sterke argumenter både for og i mot å ta diskusjonen.

Her kan jeg sannsynligvis forhindre negativ omtale av arbeidsgiveren min, og den muligheten vil jeg gripe, sier mange. Noen opplever det dessuten som en plikt å dele relevant kunnskap om saken, siden alle rundt bordet vet hvor de arbeider. Atter andre legger vekt på muligheten til å lære noe av diskusjonen, som kan være verdt å ta med seg tilbake til arbeidsplassen. Alle disse sonderingene peker i retning av å gå inn i samtalen.

På den andre siden har vi dem som mener at nei, så lenge dette er et privat selskap, bør jeg la være å uttale meg om jobbrelaterte saker. Jeg kommer uansett ikke til å vinne den diskusjonen, sier flere av dem som har erfaring med tilsvarende situasjoner. De har mer enn én gang opplevd at det store engasjementet glir over i amper stemning, uten at det fører noe godt med seg. Andre tar til orde for at det er uprofesjonelt å uttale seg om saken, uavhengig av om det er utsikter til å vinne diskusjonen. De mener det er rolleblanding å gå inn i en jobbrelatert diskusjon i en uformell sammenheng.

Gjelder det taushetsbelagte temaer, er saken klar – da er det ingen som går inn for å ta diskusjonen. Handler det om et tema som er å betrakte som allmennkunnskap, er det motsatt – da sier de fleste at det er helt greit. Utfordringen melder seg når det gjelder en sak som ligger midt i mellom disse ytterpunktene, og det springende punktet er spørsmålet om profesjonalitet – for hva vil det egentlig si å være profesjonell i situasjoner som denne?

Anne Rose Røsbak Feragen