Løgnerparadokset

– Kan vi få Trump til å komme hit? Jeg tror han trenger litt hjelp, sa filmskuespilleren Johnny Depp da han gjestet Glastonbury-festivalen i Storbritannia i sommer.

”When was the last time an actor assassinated a president?” fortsatte han.

Det er lenge siden nå, men det er en kjent sak at den som drepte USAs tidligere president Abraham Lincoln i 1865 var skuespiller. Det har altså hendt. Depp bedyret samtidig at han ikke mente å insinuere noe som helst. Han påpekte likevel etterpå:

“However, it’s been a while.”

“Now, I wanna clarify, I’m not an actor. I lie for a living.”

Depp ser ikke på seg selv som skuespiller og har ikke selv tenkt å gjøre noe med saken. Han beskriver i stedet jobben sin som å lyve til livets opphold.

Det er jo både en betegnende og humoristisk beskrivelse av skuespilleryrket, at det dreier som å lyve og tjene penger på det. Å jobbe som skuespiller er jo nettopp å framstille noe som ikke er som om det er, eller noe som ikke er slik som om det er slik. Det handler om å gjøre noe forestilt troverdig og om å framstille en karakter, ikke å være seg selv. Det er også en litt morsom beskrivelse som minner om at det hele dreier seg om å late som, at det er en jobb, ikke bare et liv som stjerne.

Men Depp oppnådde noe mer ved å si akkurat dette: ”I lie for a living.” For hvis han er en som lyver, kan vi da stole på det han sier? Kanskje han løy da han snakket til publikummet på Glastonbury-festivalen? Var det hele bare et kunstnerisk stunt, eller skal vi tolke det som en oppfordring til å fjerne Donald Trump fra presidentstolen – på en eller annen måte?

Se på denne setningen her, setning A:

(A) Setning A er ikke sann.

Setning A sier at setning A ikke er sann. Altså er den ikke sann. Men dersom det stemmer, at setning A ikke er sann, ja, så er jo setningen sann likevel, for det er jo helt riktig at setning A ikke er sann!

Den lille setningen A skaper altså en hel masse trøbbel. Den ser ut til å lede oss til to konklusjoner som ikke kan være sanne samtidig, for en setning kan ikke være både sann og usann på en gang. Det er heller ingen opplagt løsning i sikte. Setningen kalles derfor et paradoks, nærmere bestemt løgnerparadokset. Når en løgner sier: ”Jeg lyver.” Har han eller hun da sagt noe sant?

Så hva skal vi tro om Johnny Depps utspill om Donald Trump? Hvis han lever av å lyve, da lyver han kanskje når han sier at det er på tide at en skuespiller tar livet av en president? I så fall snakker han altså sant når han sier at han er en løgner?

Men om vi legger selve paradokset litt til side: Dersom Depp virkelig ønsker å bli hørt og tatt på alvor, hvorfor presenterer han seg selv som en profesjonell løgner? Det skal jeg ikke spekulere i, men ved å ordlegge seg på denne måten kan han både si noe og samtidig annullere det som er sagt. Det gjør det litt mindre farlig å sette fram kritikken av Trump, og han har et godt svar dersom noen bestemmer seg for å prøve saken i retten: ”Jeg lever av å lyve. Det er jobben min.”

Et videoklipp av stuntet finner du her.