For snill – eller brutal?

Når vi er skeptiske til nære bånd mellom mennesker på arbeidsplassen, er det fordi vi vet at slike koblinger kan sette profesjonaliteten på prøve. Dersom en av medarbeiderne dine også er en god venn, dersom kunden også er svogeren din, eller dersom leverandøren er en du har vært på stevnemøte med, skal det godt gjøres ikke å bli påvirket av relasjonen.

Mange opplever at det er vanskeligere å stille krav, sette grenser, insistere på gjeldende pris, eller komme fram til gode forhandlingsresultater når det handler om en de er glad i. Det kan føre til at en gir vennen, slektningen eller kjæresten fordeler som andre i tilsvarende situasjon ikke ville ha fått. En blir rett og slett for snill.

For 2400 år siden beskrev den greske filosofen Aristoteles den gylne middelvei som et ideal, og han brukte dyden mot som eksempel. Det er en udelt positiv egenskap å være modig, mente Aristoteles, og modig kan forstås som evnen til å vise en passende dose mot, der for lite mot kan uttrykkes som feighet og for mye mot som dumdristighet. Gode egenskaper forstås altså som middelveien mellom slike ytterpunkter.

Egenskapen snill kan beskrives ut fra det samme prinsippet, der snill er passe dose, slem er for lite, og oversnill, dumsnill eller selvutslettende er for mye.

Når det kommer til nære relasjoner i jobbsammenheng, er vi særlig bekymret for at den positive egenskapen snill skal overdrives. At vi ser gjennom med svakheter ved det arbeidet medarbeideren har gjort, at vi lar oss friste til å gi kunden en bedre pris enn det andre får, eller at vi går med på en avtale som er mer fordelaktig for leverandøren enn den trengte å være.

Denne forestillingen har blitt utfordret denne høsten. I et intervju med VG lørdag 6. oktober, fortalte tidligere politidirektør Øystein Mæland hvordan han opplevde sjefen sin, justis- og beredskapsminister Grethe Faremo, uka etter at 22. juli-kommisjonens rapport ble offentliggjort. Mange av oss var vitne til at det ble stilt spørsmål om hvorvidt Mæland fortsatt hadde tillit og at svaret uteble dagevis. Da svaret kom, var det dessuten bare et utsettende svar, der Faremo fortalte at hun hadde bedt lovavdelingen vurdere om hun var habil i saken eller ikke. Mæland forteller at han opplevde situasjonen brutal.

Dette eksempelet viser en annen side av saken. Det faktum at vi kjenner den andre privat kan få oss til å gå i den andre fellen, nemlig å være for lite snille, ja, kanskje til og med slemme. Med offentlighetens kritiske blikk mot seg, kan en i forsøket på å demonstrere at vedkommende ikke blir behandlet med mildere hånd enn andre, stå i fare for å bli for streng.

Den største utfordringen ved nære relasjoner i jobbsammenheng ser altså ut til å være at det er vanskeligere å vise godt skjønn enn ellers. Det kan noen ganger gi seg utslag i å være for snill, andre ganger for lite snill.

Einar Øverenget og Anne Rose Røsbak Feragen