Empati

En ting jeg har jobbet en del med er ondskap og totalitære ideologier – og hva slags mennesker som utfører ideologisk ondskap. Er de uten empati? Ikke nødvendigvis. Det de har gjort er å ideologisere seg selv og gjort seg til verktøy for overordnede tanker og ideologier som både legitimerer og krever at mennesker elimineres for å sikre at disse overordnede ideene vinner frem.

Kan det perspektivet gi innsikt i saken mot Anders Behring Breivik? Jeg mener det. Flere fagpersoner har derfor pekt på at empatisporet er feilslått i denne saken – som det er i møte med en rekke grusomme handlinger begått av mennesker opp gjennom historien. Det gjelder ikke minst grusomme handlinger som springer ut av ekstreme politiske ideologier. Nazistenes utryddelsesleire var ikke først og fremst administrert av mennesker uten empati. Det var mødre og fedre, søstre og brødre, sønner og døtre som nok hadde evne til empati – og som også hadde empati til mennesker rundt seg – men som hadde lært seg til å ikke ha det overfor dem som ble definert som undermennesker og som de var satt til å drepe.

Det å ha evne til empati betyr ikke at man er like empatisk i overfor alle mennesker. Man er typisk mest empatisk i forhold til dem man står nært, og minst empatisk til dem som står en fjernt. Det er også mulig for oss mennesker å skille ut hvem vi skal ha empati for, og hvem vi overhodet ikke ønsker å ha empati for.

Det er høyst menneskelig å kunne øve opp evnen til ikke å bry seg om andre, og det er også slik at visse situasjoner krever at vi er i stand til det. Soldater som skal inn i skarpe konflikter må også være i stand til å rette sitt våpen mot fienden og skyte for å drepe. Det krever ikke minst evnen til å definere fienden som en man ikke skal ha empati med.

Skal man forstå Breiviks handlinger, må vi nødvendigvis ta utgangspunkt i hans politiske ideologi. Han har gitt klart uttrykk for at han forstår at det er grusomt å slakte ned uskyldige mennesker, men han har noen politiske forestillinger som han tillegger så stor vekt at han mener de overprøver alminnelige moralske oppfatninger.

Han har gjort seg selv til et verktøy for en ideologi som har identifisert det onde i verden, og dette onde må bekjempes selv om det krever onde handlinger. Han drives av ideologiske forestillinger som har definert fienden og som legitimerer ethvert virkemiddel for å nå et politisk mål. Også vold – og dermed bryter han med helt grunnleggende demokratiske verdier.

Handlingene er uhyrlige og svært onde, men ondskapen er helt tilregnelig – og den finnes. Vi må ikke frata oss selv muligheten til å håndtere politisk ekstremisme og terrorisme ved å avskrive det hele som mental sykdom.