Å tåle terrortrettheten

Denne uka fikk vi høre at 68 prosent av den norske befolkningen er lei av nyhetssaker knyttet til 22/7. Det er kanskje forståelig, men betyr det at mediene bør justere sin strategi?

Èn måte mediene kan respondere på er å gi mindre plass til denne saken og mer til andre nyheter. En annen er å dekke saken på andre måter, med flere analyser og færre fortellinger og vitnesbyrd, eller omvendt. En tredje er å fortsette ufortrødent som før.

Men hvis folk er lei, hva kan begrunne den tredje strategien? Vel, de to forbrytelsene som fant sted 22/7 har historisk dimensjon. Det er heldigvis uhyre sjelden at vi må forholde oss til ugjerninger av det slag og den skala som er tilfelle her. Rettssaken vil også bli historisk, i den forstand at det sies at vi ikke har hatt så omfattende rettsoppgjør i Norge siden andre verdenskrig. Vi skriver historie også med debatten om relevante spørsmål, for nå ser vi at debatten kan føre til endringer, for eksempel i norsk rettssystem.

Mot denne bakgrunn må vi kanskje tåle at saken gis fyldig og bred dekning i mediene en god stund til. Kanskje må vi leve med at vi akkurat nå opplever mediedekningen både anmassende og krevende, fordi saken har historisk interesse, og fordi vi plikter å behandle og bearbeide den på en skikkelig måte, både for nåtid og framtid.

Midt oppi dette er det selvfølgelig viktig at nyhetsredaksjonene rundt om i det langstrakte land passer på å gi plass også til andre betydningsfulle nyheter, så ikke denne ene viktige saken fortrenger de andre. Så er det opp til oss som nyhetskonsumenter å velge hvor mye og hva slags nyhetsstoff knyttet til 22/7 vi ønsker å få med oss.

Anne Rose Røsbak Feragen