Etikk, verdier og filosofi i arbeid

En eksklusiv forening

21. desember 2012

Den norske forfatterforening har avvist Frid Ingulstads søknad om medlemskap – for tredje gang. Kriteriene for å bli medlem er ikke oppfylt, til tross for at hun har skrevet 187 bøker, i opplag på inntil fem millioner. Med en imponerende produksjon og gode salgstall, virker det absurd at Ingulstad ikke ansees som forfatter av forfatternes forening. Foreningen har derfor, nok en gang, måttet svare for seg.

Lederen i forfatternes forening, Sigmund Løvåsen, sammenligner foreningen med et laug, en sammenslutning av håndverkmestre innenfor et fag på et sted (Bokmålsordboka). Det er altså ikke nok at du lever av å skrive. Nei, for å bli opptatt som medlem i Den norske forfatterforening må du være en mester i faget, i den forstand at de verkene du presenterer for juryen må ha visse litterære kvaliteter. Når Den norske forfatterforening opptar et nytt medlem, er det altså som å sette et kvalitetsstempel på forfatterens verker.

Forfatterforeningen er selvfølgelig fri til selv å bestemme hvem som kan bli medlem og hvilke kriterier som skal ligge til grunn. Det er bare det at deres måte å bruke begrepet ”forfatter” på, skiller seg fra andres måte å bruke ordet på. Mens forfatternes forening legger en normativ definisjon til grunn, bæres kritikken fram på grunnlag av en deskriptiv definisjon. Der foreningen stiller opp noen krav som må innfris for at en som skriver bøker skal anerkjennes som forfatter, vil kritikerne si at begrepet ”forfatter” kan brukes om alle som skriver bøker, uavhengig av om det er snakk om gode eller dårlige bøker, eller noe midt i mellom.

Den normative definisjonen er snever i den forstand at det bare er de som skriver gode bøker som faller inn under den, de øvrige ekskluderes. Den deskriptive definisjonen er vid, ettersom den inkluderer alle som driver den aktiviteten det er å skrive, i alle sjangere, over hele kvalitetsspekteret. Mens Ingulstad faller utenfor Den norske forfatterforenings normative definisjon, er hun definitivt innenfor den mer utbredte deskriptive definisjonen.

Uenigheten mellom Den norske forfatterforening og dens kritikere, med Ingulstad i spissen, er nært koblet til et av kunstfilosofiens viktigste spørsmål, nemlig: ”Hva er kunst?” En deskriptiv definisjon av kunst løser mange av problemene knyttet til å det å bestemme hva kunst er. Likevel er det noen som, i likhet med Den norske forfatterforening, hevder at det ikke er tilstrekkelig å knytte ”kunst” til det å drive kunstnerisk virksomhet, men at begrepet impliserer god kvalitet og derfor ikke kan fristilles fra det. Det vil være opp til dem å løse de utfordringene en slik kunstforståelse reiser: Hva vi skal kalle det som faller utenfor en normativ definisjon, men som frembringes av mennesker som forstår seg selv som kunstnere, blir forstått av andre som kunstnere og som lever av kunsten sin? Hvis det ikke er kunst, hva er det da?

Anne Rose Røsbak Feragen